mobilbarbie

hei alle dere surmagede og lol'ige mennesker, ja dere som kommer med usaklig pisspreik, altså.
jeg har ny blogg, så vil du jeg skal SE de stygge kommentarene deres, må dere poste dem på

http://crissie.blogg.no

Når jeg leser bloggen din merker jeg at jeg blir rimelig provosert. Jeg trur jeg kan si, med hånden på hjertet, at mist halvparten av de som leser bloggen din synes du er respektløs. Det er slike blogger som gjør at mennesker gjør drastiske ting med livet sitt.

Jeg har en utfordring til deg, og regner med at du tar deg tid og mot til å gjøre det:

1. Gå inn på bloggen min
2. Finn et bilde av kroppsfiguren min
3. Kommenter hvorfor du synes jeg er feit fordi jeg bruker 34-36 i klær

I og med at det er et bilde i den screenshot'en jeg nettopp har lagt ut, gidder jeg ikke finne enda et. Du ber meg faktisk finne et bilde av deg og si hvor jeg syns du er feit, så ok, det skal jeg gjøre. Først og fremst, du er ikke feit. Det var feil sagt. Det hadde såklart vært mye enklere å se kroppen din om du hadde hatt en tettsittende genser, men i og med at du ikke har det, dropper vi mage-delen, for mage din syns ikke. Armene dine er slanke og pene, ansiktet ditt også. Benene dine er også flotte. Om jeg skal finne noe fett på din kropp, så må det bli lårene dine.

Dette ba du faktisk om selv, så nå kan du ikke komme å kjefte meg ut. Du fikk det du ville ha :)
og nå skal Crissie rydde rommet. blæ, stress! 

Jeg kom meg ikke i seng før klokken 07.16, og er såklart utrolig trøtt. Igjen ser det ut til at jeg har blitt omtalt i en blogg, og jeg må bare si at jeg finner det ganske morsomt at jeg har en så stor betydning i livene deres at dere faktisk lager egne innlegg til ære for meg og mine meninger.



Nå skal jeg i alle fall hoppe i dusjen. Ha en flott dag søtiser, og skriv gjerne flere innlegg om meg i bloggene deres. Du vet du er populær når mennesker du ikke kjenner, hater deg.

Seriøst.. hvor tynne mener du at en "normal" person skal være?
du kan godt vise et illustrasjons bilde av en som du synes har pen kropp, normal kropp...

såklart. Here we go:

...and I won't let you tell me that ain't beautiful...

Nok en gang har jeg blitt omtalt i en random person sin blogg.
 Egentlig ganske så komisk, for du vet hva dem sier?
"Du vet du er populær, når mennesker du ikke kjenner, hater deg".

Rundt omkring klokken syv i dag morges våknet jeg av en stor eksplosjon på utsiden. Kanskje ikke direkte på utsiden, men i alle fall ute, og så nært at det kunne høres. Hva det var, må gudene vite. For meg hørtes det ut som et lyn-nedslag. Videre hørte jeg mamma romstere på kjøkkenet i andre etasje. Ikke lenge etter sovnet jeg igjen.

Da jeg sto opp klokken 11.32 la jeg merke til at mammas bil fortsatt var hjemme. Jeg gikk da opp og spurte hvorfor hun var hjemme, og fikk da forklart at hun var syk. Mamma som er så pinlig nøye på at man ikke kan "skulke unna" arbeidet sitt fordi om man er syk. Dette husker jeg tilbake fra den tiden jeg selv gikk på skolen. Og nå ligger hun altså og "skulker" selv. Har verden blitt gal? I think so.

Så jeg hadde fått en kommentar om at jeg virker så sint i innleggene mine fordi jeg banner så mye. Jeg kan i alle fall si at jeg ikke er sint. Den eneste gangen jeg har vært sint i et blogginnlegg, var da jeg skrev "bitch I'ma kill you". Ellers finnes jeg ikke sint. Banning er bare en utryksmåte for å forsterke formen av ordene. En liten uvane jeg har.

Med "dere" mener jeg altså alle fjortisbloggerne som propper bloggen sin full med "blogg vs blogg", dagens outfit, spørsmålrunder, blogganmeldelser og det som verre er. Disse tåplige videobloggene er nok det teiteste, tror jeg. Der sitter dere foran webcameraet, prøver å se så deilig ut som mulig, og sier "ehm,,ja..." i annenhver setning, godt blandet med litt fnising her og der.

Helt ærlig kunne jeg ikke brydd meg mindre om hvilke klær du har på deg fra dag til dag, med mindre du har en veldig interessant stil, men nei, dere kjøper klærne deres på cubus, bikbok, h&m og de andre butikkene hvem som helst kan gå i og kjøpe det nøyaktig samme plagget. Så der står dere foran speilet deres og knipser i vei, logger inn på bloggen og skriver "DAGENS OUTFIT". Oi, så interessante dere er. Nei, dere er bare nok en kjedelig gjeng outfit-bloggere. Gratis reklame for cubus, bikbok og h&m blir det i alle fall, om ikke annet. Men har jeg et slikt brennende ønske om å se utvalget på disse butikkene, kan jeg nok klare å komme meg til byen selv. 

Videre må dere jo såklart legge ut bilder av hvilken sminke dere kjøper. Oi, så interessant, vi har jo aldri sett sminke før, har vi vel? Veldig viktig å vite hvilken sminke akkurat DU bruker. Nei, faktisk ikke. Sett det før. Millioner av ganger før, og det er like fordømt kjedelig hver gang.

Blogg VS blogg, hvem fant egentlig på noe så grusomt patetisk? Det skulle jeg gitt mye for å vite. Herremingud, skal dere sitte der og stille bloggere opp mot hverandre og så bestemme hvem av de to som har den beste bloggen? Er ikke det egentlig litt barnehage-opplegg? "ædda bædda min blogg er bedre enn din så!". Herregud, skjerp dere.
 
Her sitter dere og sier jeg har problemer, men hey, det er ikke jeg som tror at flesteparten av landet er interessert i å se utvalget på cubus gjennom min blogg. Det er heller ikke jeg som sitter og leker deilig foran webcamera og prater til meg selv. Og det er i alle fall ikke jeg som sitter der og stiller andre bloggere opp mot hverandre for å finne en "vinner" og en "taper".

Det har blitt en trend nå for tiden at jenter i 14-15-16-årene får barn, og det syns jeg er trist. For ikke å si sykelig egoistisk gjort mot det stakkars barnet. Det verste er at de virker stolte over å være mor i så ung alder, og ofte skriker ut i overskrifter på bloggene sine at de ble gravide da de bare var fks. 15 år gamle. Ja, greit, du spredte beina, knullet litt rundt og så ble det en unge av det fordi du var for egoistisk til å tenke på andre enn deg selv, og for dum til å benytte deg av prevansjonsmidler. Oi, så mye å være stolt av.

Falt det deg kanskje inn at ditt stakkars avkom vil slite hele livet? Falt det deg noen gang inn at de første årene av et barns liv også er de viktigste årene? Hvis barnefaren har stukket av eller ikke lenger eier følelser for moren, noe som er vanlig i tenårene fordi forholdet som oftest er basert på såkalte ungdomsforelskelser som varer toppen fire år, vil ungen etterhvert som den bli eldre kanskje tro at det var den som var skyld i at foreldrene slo opp. Og når den hører av sin mor senere at hele forholdet bare var en ungdomsforelskelse, vil den nok sitte lamslått og sjokkert og tenke: "Jeg var ikke planlagt, jeg var bare et resultat av kåte tenåringshormoner". Er det kanskje det dere ønsker for det lille mennesket som ligger i barnevognen og smiler opp mot dere? At den skal føle seg som en "feil"? At den skal gå gjennom hele livet med "Jeg var ikke planlagt" i bakhodet?


illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

Det er egoistisk av så unge å få barn. Man skal ha en stabil jobb, fast kjæreste og egen bolig før man så mye som tenker tanken på å skaffe seg en liten baby. En baby er et menneske, det føler, det ser, det lærer av foreldres handlinger. Ting bør komme i en viss rekkefølge. Skole, jobb, barn. Du kan ikke plutselig bestemme deg for å fullføre utdannelsen når du har fått et barn. For barnet er du den viktigste personen i dets liv. Barnet trenger deg og din kjærlighet og nærhet. Du kan ikke bare overlate den lille babyen til en barnevakt, fordi du selv er travelt opptatt med å fullføre utdannelsen din. Du kommer hjem, og barnet ditt kjenner deg nesten ikke. Er det slik en god mor skal være? Nei, en god mor skal ha fullført utdannelsen, skaffet seg en bra jobb, og ha rikelig med tid til den lille ungen sin. En god mor skal være der i alle sitauasjoner, gi barnet omsorg, kjærlighet og trygghet. 

En mor skal være tilstede når barnet tar sine første skritt, sier sine første ord eller treffer sine første jevnaldrende venner. Dette skal ikke overlates til en barnevakt. Et barns forhold til moren skal være sterkere enn forholdet til barnevakten, og hvordan skal du få tid til det når du får ungen før du fullfører utdannelsen? Det får du ikke.

Skal ikke barnetiden være noe spesielt? Skal det ikke være en lykkelig tid? Barnet er avhengig av deg frem til rundt 6årsalderen. Etter dette er mamma teit og man vil heller være med venner og se på disneychannel. Men disse mødrene velger isteden å poppe ut ungen, gå på skole og være totalt utslitt og ikke ha tid til å være verdens beste mamma når de kommer hjem. Når de endelig har fullført utdannelsen sin og har tid til ungen, da har ungen selv begynt på skolen og syns mamma er både dum og teit.

Jeg forstår såklart at det å ta abort er et vanskelig valg, og kanskje også fullstendig uaktuelt for enkelte. Men slikt skal du tenke på før du sprer beina. Det er lett å være etterpåklok, men det skulle da ikke være så grusomt vanskelig å bruke hodet før uhellet er ute, heller?

I kveld har jeg og Tine vært på kino og sett 2012,
en sjokkerende bra film som jeg anbefaler alle å se.

Handlingen i filmen er som følger:
 I 2009 bekrefter et høyt ansett panel av vitenskapsmenn til verdens ledere at jorden slik vi kjenner den snart vil opphøre å eksistere. Frem mot 2012 blir det utarbeidet en plan for å redde så mye av menneskeheten som mulig, men det viser seg å være umulig å redde alle. Mens Jackson Curtis og hans to barn er på en familietur i Yellowstone snubler de over et enormt forskningsanlegg i bunnen av en uttørket innsjø.

Jackson tar saken i egne hender og setter i gang et kappløp for å redde både sin egen familie og seg selv mens de utsettes for jordskjelv, vulkanutbrudd, tsunamier og alle de naturkatastrofer naturen kan utsette menneskeheten for. Total lengde på filmen er to timer og trettiåtte minutter, men absolutt verd å se, for denne filmen gjør at du sitter klistret til skjermen av spenning, men samtidig er den også nervepirrende, sentimental og dramatisk.


Dagens antrekk, meget chill....

Jeg er som kjent ingen moteslave, og når jeg ser på moten der ute, går det mer og mer opp for meg at jeg aldri kommer til å så mye som være i nærheten av å bli det, heller. For meg et dagens mote et resultat av direkte smakløshet og jeg er temmelig sikker på at moteskaperne ler seg fillete av alle dere som lever for å gå moteriktig kledd.

Jeg mener ærlig talt, bukser som går så langt oppover magen at du ikke trenger overdel (og som får det til å se ut som rumpa di er superlang og stor) og falske briller med vanlig glass. Skal dette være smak?

For meg minner det mer og mer om barnehagetiden da man gjerne ville være akkurat som storesøster/storebror. Hadde de briller, så skulle jo vi småbarna også ha det, selv om vi ikke trengte det, ikkesant? Så da var det faking for alle pengene. Og mødre som dro buksen godt oppover magen slik at den ikke skulle skli ned mens man lekte sisten eller krabbet avgårde.

Men nå er vi store, eller i alle fall eldre (noen sværing blir jeg forhåpentligvis aldri...!), og trenger ikke lenger fake briller med vanlig glass for å være som storesøster/storebror (eller andre i nær familie som brukte briller), eller å ha buksen langt oppover magen for at den ikke skal skli av.

Men om folk velger å se direkte latterlige ut fordi det er på moten, så skal de jo såklart få lov. Jeg bare skjønner ikke at de gidder, for helt ærlig, å kle seg smakløst kun fordi alle andre gjør det, er ganske så stakkarslig i mine øyne.